Anmelding av Kaninbyen

I 2008 var Stavanger kulturby, i anledning av det ble det valgt en bok som alle i Stavanger skulle lese, den heldige forfatteren var Arild Rein med boken Kaninbyen. Boken ble utgitt i 2004 og var den siste boken av Arild Rein sin trilogi.

Kaninbyen er i en form av roman. Jeg ville ikke si at dette var en vanlig bok, der det ikke er mye spenning, selv om boken har en rød trå igjennom alle sidene. Det første jeg kom øye på når jeg åpnet boken var bannordet ”faen”. Det er veldig mye banning i boken, og det kan være veldig irriterende å lese et bannord i nesten hver setning. Dette er en måte for forfatteren å vise virkemidlene på, men dette er en veldig grov måte å gjøre det. Med bruk av disse bannordene, viser det seg hvilken karakter personen er. Jeg ville sagt at han er en litt sur man, som tenker ikke mye over hva han gjør. Vi får se hva personene i boken tenker og ser, for eksempel hva hovedpersonen synes om Stavanger.

Boken handler om hovedpersonen Johnny Roxman. Han er en tidligere politimann, men ble sagt opp i politiet etter at han leide ut leiligheten til prostituerte. Etter det flytter han inn i kolonihagen på Egenes i Stavanger. I kolonihagen dyrker han poteter, tomater og andre planter. Han har store forventninger å tjene penger med å selge mat på Gladmatfestivalen. Vi kan si at Johnny er en tyv, han stjeler bacon fra butikkene til å ha i potetene han selger på Gladmatfestivalen.
Johnny blir i begynnelsen av boken kjent med en kvinne som heter Kim. Hun er en asiatisk kvinne, som han traff på nattklubben Cobra. Boken handler for det meste om hans liv, og hvordan det er å leve i kolonihage, i ”storbyen” Stavanger.

Temaet i teksten ville jeg si at man gjør hva som helst for penger. Det er litt rart at han bryr seg ikke med å miste jobben, pga. ulovlig virksomhet i leiligheten hans. Han bryr seg ikke hva han gjør, så lenge han tjener penger på lovlig eller ulovlig måte.

Jeg synes boken er helt grei, men det er kanskje ikke en bok jeg hadde anbefalt.